Kontantløst samfunn medfører konsekvenser for forbrukere
En positiv utvikling innenfor bankteknologi har ført til en simplere hverdag for den enkelte. I dag kan du selv gjennomføre transaksjoner på nett ved bruk av Bank-ID. Denne positive utviklingen innebærer et økende antall for ID-tyverier, som har medført til store konsekvenser for svindelofre. De siste to årene har over 100.000 nordmenn blitt utsatt for ID-svindel.
De fleste ID-tyverier er motivert av et ønske om økonomisk vinning. Tyvene forsøker å få tilgang til enkeltpersoners identitet. Lykkes de med dette så kan de svindle til seg penger og andre goder, bl.a. ved å søke om lån og kreditt, få tilgang til nettbanken eller handle varer på nett. Bankene har tidligere ikke hatt strenge tiltak for å beskytte forbrukere mot moderne ID-tyveri. Som et resultat av dette har det vært stor risiko for svindelofre å lide av store økonomiske konsekvenser da de blir saksøkt direkte av banken.
Uklar ordlyd som gjelder personer utsatt for ID-tyveri
Den tidligere finansavtaleloven har vært uklar når det gjelder person som har vært utsatt for ID-tyveri. Ved flere tilfeller har svindelofre selv blitt holdt ansvarlig for at andre har misbrukt deres elektroniske signatur, til tross for at svindleren har tilstått og blitt dømt. Det har vært et tydelig behov for større ansvar hos bankene i saker om ID-tyveri.
Høyesterett kom i høst med en viktig avklaring for brukere av BankID. Bankene må ta mye større ansvar i saker om BankID-svindel. Grunnlaget for denne avgjørelsen er at bankene selv har valgt et system som innebærer en viss risiko. Når dette systemet blir initiert og praktisert av bankene så må ansvaret også ligge hos de ved et eventuelt misbruk.
Høyesterettsdommen er en viktig dom som forhåpentligvis løser et stort forbrukerproblem, og som kan trygge norske forbrukere betydelig. Det er dog fortsatt et behov for en ny finansavtalelov som kombinert med den nye dommen vil resultere i et sterkere forbrukervern.
Ny finansavtalelov gir bedre forbrukervern
Loven vil regulere bankenes plikter ved ID-tyverier i forbindelse med finansielle tjenester og ikke kun ved misbruk av konti og betalingsinstrumenter. Den nye loven vil også ha betydning for de vanligste avtalene som kundene inngår med bankene og andre finansaktører. Dette kan for eksempel være ved opptak av lån, bankkontotjenester og betalingstjenester. Formålet med en slik endring er å gi et bedre vern for kunder som blir utsatt for ID-tyveri.
Banken har et forsterket veilednings- og forklaringsplikt overfor kunden
I den nye finansavtaleloven har bankenes veilednings- og forklaringsplikt overfor kundene blitt utvidet. Kunden har krav på å få alle de opplysninger som er nødvendige før en avtaleinngåelse med banken. Banken har som plikt til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt, og faglig forsvarlig ut fra de plikter som gjelder for tjenesten.
Før avtaleinngåelse skal banken identifisere kundens krav og behov. Banken er pålagt å innhente relevante opplysninger om kundens økonomiske situasjon for å danne et bilde av deres økonomiske evne. Dette gjøres på grunnlag av informasjon innhentet direkte fra kunden og opplysninger banken selv har tilgang til. Deretter må det gis veiledning som er skreddersydd til den enkelte kunde. Kunden skal få alle opplysninger som er nødvendige for å forstå tilbudet, samt en personlig anbefaling som skal inntas i et skriftlig dokument.
Dersom kunden får avslag på søknaden basert på egne opplysninger som banken har innhentet, er det ikke nødvendig med annen informasjon fra kunden selv eller andre kilder.
Brudd på forklaringsplikten kan medføre erstatningsplikt for banken
Etter den nye finansavtaleloven kan brudd på forklaringsplikten medføre erstatningsplikt for banken. Banken vil få bevisbyrden dersom forklaringsplikten ikke er overholdt. Dokumentasjon på at forklaringsplikten er oppfylt kan for eksempel være skriftlig bevis overgitt til kunden.
Frarådingsplikten erstattes av en avslagsplikt i den nye loven. Avslagsplikten går ut på at banken kan avslå søknader om kreditt- eller kausjonsavtaler med mindre det er sannsynlig at kunden har tilstrekkelig kredittevne. Kredittevnen til kunden skal vurderes i lys av avtalens vilkår og låneproduktet det er aktuelt å inngå avtale om.
Bevisbyrden ligger hos banken for elektronisk avtaleinngåelse
Dersom en kunde nekter for å ha benyttet elektronisk signatur for å inngå en avtale med banken eller hevder at avtale ikke har blitt gyldig inngått, har banken bevisbyrden for at alle vilkårene er oppfylt før avtaleinngåelsen. Det kreves sannsynlighetsovervekt for å bevise at kunden har samtykket til elektronisk avtaleinngåelse, eller forsettlig unnlatt å oppfylle en eller flere av pliktene.
[1] https://norsis.no/ny-undersokelse-over-100-000-nordmenn-har-opplevd-id-tyveri-de-siste-to-arene/
[2] https://www.advokat-danielsen.no/id-tyveri-advokat/id-tyveri/
