I januar skrev E24 om tidligere styreleder i selskapet Garderobemannen, som ble dømt til å betale 26,5 millioner kroner i erstatning og sone 10 måneders ubetinget fengsel for å drevet selskapet for lenge på kreditorenes regning før det gikk konkurs.
Dersom et selskap ikke lenger klarer å innfri sine økonomiske forpliktelser, må styret vurdere om selskapet skal slås konkurs. Det kan nemlig i visse tilfeller være ulovlig å unnlate å begjære oppbud dersom det er grunnlag for det – og det kan føre til både fengselsstraff og erstatningskrav.
Men hva sier regelverket når det gjelder plikten til å slå et selskap konkurs, og hvilke faktorer spiller inn i slike vurderinger?
I denne artikkelen forklarer vi hva det innebærer å slå et selskap konkurs, i hvilke tilfeller styremedlemmer kan ha erstatningsansvar for kreditorers tap – og hvorfor det er viktig å oppsøke hjelp fra eksperter i økonomisk strafferett og forretningsjuss i saker som denne.
Når går et selskap konkurs?
I Norge defineres gjeldsforhandlinger og konkurser av konkursloven og dekningsloven.
De prosessuelle reglene for konkurs defineres av konkursloven, mens dekningsloven regulerer blant annet hvilke verdier som omfattes av konkursboet, og hvordan de skal fordeles mellom kreditorene.
Et aksjeselskap slås konkurs dersom foretaket er insolvent. Etter konkursloven er man insolvent dersom man “ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller”.
Enklere forklart betyr dette at skyldnerens eiendeler og inntekter ikke tilstrekkelig dekker pådratt gjeld – og at skyldneren er varig ute av stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser.
Prosess ved konkurs
Det er selskapets styremedlemmer sitt ansvar å vurdere om det er grunnlag for å fortsette driften, eller om selskapet er insolvent.
Dersom selskapet er insolvent plikter styret å melde fra om dette til tingretten. Dette kalles å begjære oppbud.
Dersom styret i et insolvent selskap ikke melder ifra til tingretten selv, kan også andre sende inn en konkursbegjæring til domstolen. Som oftest blir dette gjort av skyldnerens kreditorer, som for eksempel en arbeidstaker. En kreditor er en person eller virksomhet som enten har penger eller varer til gode.
Dersom tingretten vurderer at selskapet er insolvent, åpnes det konkurs. Fra dette tidspunkt mister alle som opptrer på vegne av selskapet rådighet over foretakets verdier og eiendeler.
Deretter oppnevner tingretten en bostyrer som skal gjennomføre konkursbehandlingen – og som vil overta råderetten over verdiene i foretaket. Styret i selskapet plikter å gi tingretten og bostyreren all informasjon om økonomiske forhold og drift, før og i løpet av konkursen, slik at bostyrer får et klart bilde av foretakets verdier og økonomiske situasjon.
Tilbakebetaling av gjeld
Når bostyrer har foretatt en grundig undersøkelse av selskapets økonomiske stilling, avsluttes bobehandlingen. Deretter vil boets midler – dersom det er noen – bli utdelt til kreditorene, slik at disse får forholdsmessig dekning.
Dersom det ikke er nok verdier fra boet til at alle kreditorer får dekket det som skyldes dem, skal verdiene fordeles likt mellom alle parter.
Styremedlemmer og eiere i foretak som går konkurs har i utgangspunktet ikke ansvar for å dekke selskapets gjeld. Men i visse tilfeller kan det oppstå og foreligge erstatningsansvar basert på disposisjoner som er gjort i forbindelse med drift og styring av selskapet.
Straffansvar om man ikke begjærer oppbud
I saken nevnt øverst i denne artikkelen tok Økokrim ut tiltale mot styreleder i Garderobemannen, da Tingretten mente kunder tapte store summer som følge av at selskapet drøyde med å slå seg selv konkurs. I denne saken mente Økokrim at selskapet pliktet å begjære oppbud allerede i 2019, over ett år før selskapet begjærte oppbud.
Dette rammes av straffeloven § 407:
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom
| a. | unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller |
| b. | skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. |
Man kan altså risikere alvorlig straff dersom man unnlater å begjære oppbud for et insolvent selskap – og som styremedlem av et selskap er det viktig å ikke trå feil.
En advokat som jobber innen økonomisk kriminalitet kan hjelpe deg med å forstå regelverket nøyere.
Erstatningsansvar ved uaktsom opptreden
Som tidligere nevnt har styret i et selskap ikke i utgangspunktet ansvar for å dekke selskapets gjeld – men i visse tilfeller kan man altså holdes personlig ansvarlig ved en konkurs.
Uansett om du er i et styre i en stor bedrift eller et lite selskap, kan du risikere å bli dømt til å betale erstatning dersom man blir dømt i et sivilt søksmål etter en konkurs.
Dersom et styremedlem har opptrådt på en uaktsom måte – som følgelig har resultert i et økonomisk tap for kreditorer – kan vedkommende altså bli dømt til å betale erstatning for tapet.
Uaktsom opptreden kan for eksempel være å fortsette å drifte et selskap selv om det ikke er økonomisk grunnlag for det.
Ta kontakt med en erstatningsadvokat i dag for å lære mer om erstatningsansvar.
Å drive for kreditors regning
Dersom et selskap fortsetter å kjøpe inn varer eller inngå avtaler, til tross at bedriften er insolvent – og selskapet ikke kan dekke over utgifter – kalles det å “drive for kreditors regning”.
Styremedlemmer eller daglig leder i et selskap sitt ansvar overfor kreditorer blir også spesifisert i aksjelovens § 17-1 om erstatningsansvar:
(1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. |
| (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. |
En kreditor kan altså gå til sak mot et selskap dersom uaktsom drift har ført til konkurs, og påfølgende tap for kreditor. Det kan imidlertid være vanskelig å tolke regelverket, og ha en klar forståelse for dine rettigheter og erstatningskrav i slike saker.
En forretningsadvokat kan hjelpe deg med å få den erstatningen du har rett på.
Få den erstatningen du har krav på
Advokatfirmaet Danielsen & CO AS har et team med dyktige advokater i Oslo som har bred kompetanse innenfor forretningsjuss og erstatningsrett – uansett om det gjelder økonomiske tap, personskade eller ideelle skader, som erstatning for ærekrenkelse.
I tillegg tilbyr vi et bredt spekter av forretningsjuridiske tjenester og selskapsrettslig rådgivning for styremedlemmer eller daglige ledere i både små og store selskap.
Har du som kreditor blitt utsatt for økonomiske tap som følge av en konkurs, eller er du et styremedlem i en bedrift og usikker på ditt personlige erstatningsansvar?
Uansett kan vi i Advokatfirmaet Danielsen & CO AS hjelpe deg. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.
