Oppsigelse erstatning
Dersom en arbeidsgiver ønsker å si opp en arbeidstaker stilles det strenge krav til hvordan arbeidsgiver skal gå frem med dette. Det må blant annet kalles inn til et drøftelsesmøte i forkant av oppsigelsen, arbeidsgiver må ha saklig grunnlag for avgjørelsen sin, og selve oppsigelsen må følge alle formkrav pålagt av arbeidsmiljøloven. Dersom disse kravene ikke blir fulgt, kan arbeidstaker ha rett på erstatning for usaklig oppsigelse.
Det kan imidlertid være komplisert å vite helt sikkert om du som arbeidstaker har blitt utsatt for en usaklig oppsigelse, og om du har krav på erstatning for økonomisk og ikke-økonomiske tap.
Det er også viktig at du tar hånd om saken innenfor tidsrammene bestemt av arbeidsmiljøloven, dersom du ønsker å gå til retten med et erstatningskrav. Derfor er det lurt å ta kontakt med en arbeidsrettsadvokat så fort som mulig om du mistenker at du har krav på erstatning for usaklig oppsigelse.
Usaklig oppsigelse
Alle arbeidstakere er vernet mot usaklig oppsigelse etter arbeidsmiljølovens § 15-7.
Det finnes flere grunner til at en oppsigelse kan regnes for å være usaklig.
For det første ligger ansvaret for å bevise grunnlaget for oppsigelsen på arbeidsgiver.
Arbeidsgiver må altså kunne bevise at arbeidstaker har opptrådt på en måte som rettferdiggjør en oppsigelse. Hvis årsaken for oppsigelsen grunner i forhold i bedriften, må arbeidsgiver også kunne tilstrekkelig dokumentere hvorfor en oppsigelse er en nødvendig reaksjon på disse forholdene.
Arbeidsmiljøloven stiller også strenge formkrav til en oppsigelse. Oppsigelsen er blant annet nødt til å bli presentert skriftlig, og inneholde informasjon om hvilke rettigheter arbeidstaker har i etterkant av oppsigelsen – som muligheter for forhandlinger og søksmål.
Enkelt sagt, hvis en oppsigelse ikke kan tilstrekkelig begrunnes og dokumenteres, ikke har blitt drøftet på forhånd med den ansatte, eller ikke følger formkravene pålagt av arbeidsmiljøloven, kan den anses for å være usaklig. I slike tilfeller kan du ha krav på erstatning. Da er det gunstig å ta kontakt med en arbeidsrettsadvokat så fort som mulig.
Særskilt oppsigelsesvern
Arbeidstakere har også særskilt oppsigelsesvern i visse situasjoner. Arbeidsmiljølovens § 15-8 fastslår at hvis arbeidstaker er helt eller delvis borte fra arbeidet sitt på grunn av en ulykke eller sykdom, så kan ikke vedkommende sies opp på det grunnlaget de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten først startet. Det er heller ikke lov å si opp en arbeidstaker fordi vedkommende har blitt gravid, etter arbeidsmiljølovens § 15-9.
Dersom arbeidstaker går ut i svangerskaps-, fødsels-, omsorgs-, eller foreldrepermisjon kan arbeidsgiver ikke si opp vedkommende i fraværsperioden på inntil ett år, i tilfeller der arbeidsgiver er klar over at fraværet skyldes disse årsakene.
Om arbeidstaker tar permisjon fra jobben sin grunnet militærtjeneste, har vedkommende også oppsigelsesvern etter § 15-10 i arbeidsmiljøloven.
En arbeidstaker kan imidlertid bli sagt opp dersom det er andre forhold som ligger til grunn for oppsigelsen enn det som dekkes av oppsigelsesvernet. En gravid ansatt kan for eksempel bli sagt opp på bakgrunn av ulegitimert fravær – men i slike tilfeller er det særlig strenge krav til at arbeidsgiver kan bevise at grunnlaget for oppsigelsen er fraværet, og ikke graviditeten.
Det er i tillegg forbudt å si opp noen fra en stilling basert på diskriminering. Arbeidsmiljøloven kapittel 13 gir særskilt vern mot diskriminering.
Prosess for erstatningskrav
Dersom du har mottatt en oppsigelse du mener er usaklig, har du rett til å kreve forhandling.
Du må kreve forhandlinger innen to uker etter at du mottok oppsigelsen. Det kan være lurt å ha søkt bistand en arbeidsrettsadvokat i forkant av forhandlingene, slik at du er klar over rettighetene dine, og får forberedt saken din, før møtet. Du har også rett på å ha med deg en advokat når du møter arbeidsgiver til forhandling.
Det er ikke et absolutt krav at man møter arbeidsgiver til forhandling før man tar saken til retten, men det kan som oftest være gunstig å prøve å løse saken utenfor domstol først.
Om arbeidstaker allikevel ser på det som nødvendig å reise saken for domstol med påstand om ugyldig oppsigelse, må dette vanligvis gjøres innen åtte uker fra oppsigelsen fant sted. Man kan gå til sak mot arbeidsgiver med krav om å ugyldiggjøre oppsigelsen, slik at man får fortsette i stillingen – men man kan også kreve erstatning for økonomiske og ikke-økonomiske tap.
Hva dekkes av erstatningen?
Om retten finner at en oppsigelse er usaklig kan arbeidstaker ha rett på erstatning. Hvor stor erstatning en arbeidstaker kan få vil være opp til retten å vurdere. Etter en helheltsvurdering av arbeidstakers økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold, og omstendighetene for øvrig, vil retten fastsette et erstatningsbeløp retten finner rimelig. Det er altså ingen fastbeløp for erstatning ved usaklig oppsigelse.
Det er imidlertid visse forhold som vil bli tatt med i beregningen av erstatning, som blant annet:
- Tap av inntekt: Retten vil vurdere hvor mye inntekt arbeidstaker har tapt ved å ha blitt fratatt inntektsgrunnlaget sitt. Beregningen av dette erstatningsgrunnlaget vil vanligvis basere seg på hva arbeidstaker hadde tjent dersom oppsigelsen ikke hadde funnet sted.
- Fremtidig økonomisk tap: Retten kan også i visse tilfeller gi erstatning for fremtidig økonomisk tap etter hva retten ser rimelig – og vil blant annet basere seg på hvor vanskelig det vil være for arbeidstaker å finne nytt arbeid. Det blir vanligvis ikke gitt erstatning for fremtidig økonomisk tap for mer enn to år frem i tid.
Oppreisning: Oppreisningserstatning dekker potensielle ikke-økonomiske tap arbeidstaker har blitt utsatt for som følge av en usaklig oppsigelse. Dette gjelder som oftest i tilfeller der arbeidsgiver har opptrådt krenkende eller uaktsomt i oppsigelsesprosessen. Retten vil vurdere dette erstatningsgrunnlaget etter skjønn, basert på arbeidsgivers opptreden og behandling av oppsigelsen.
Få hjelp fra en advokat
Advokatfirmaet Danielsen & CO AS har lang erfaring med å behandle saker innen arbeidsrett, både på vegne av arbeidsgivere og arbeidstakere.
Uansett om du har blitt sagt opp, og er usikker på om du har rett på erstatning – eller er en arbeidsgiver som lurer på hvordan du skal gå frem for å si opp en ansatt på en riktig måte, kan våre dyktige arbeidsrettsadvokater hjelpe deg.
Utsatt for ID tyveri.
Dette er en sak om Henrik Rekdal som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri. Svindleren tilsto for å ha tatt opp millionlån i Rekdals navn, men banken mente det var Rekdal selv som hadde tatt opp dette lånet. Det tok 8 år før han vant frem i retten. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Flere av våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
Kjempet mot banken i åtte år.
Dette er en sak om Henrik Rekdal som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri. Svindleren tilsto å ha tatt opp millionlån i Rekdals navn, men banken mente det var Rekdal selv som hadde tatt opp lånet. Det tok 8 år før han vant frem. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
Lånte penger i annen manns eiendom.
Dette er en sak om en mann som ble utsatt for økonomisk kriminalitet i form av ID-tyveri, men ble frikjent. Han skulle få innvilget finansiering av et utbyggingsprosjekt på en tomt han eide, men fikk beskjed fra banken at han det siste året hadde fått innvilget et nytt boliglån på 2,5 millioner. Aldri oppgi personopplysninger til ukjente på telefon eller e-post, med mindre du selv har initiert kontakten. Det er sjeldent banker og andre seriøse virksomheter vil be om sensitiv informasjon på denne måten. Våre advokater har spesialisert seg på saker om ID-tyveri. Med en av våre advokater kan du forsikre deg om at saken din blir grundig gjennomgått.
FAQ - Ofte stilte spørsmål
Dersom du har blitt utsatt for en usaklig oppsigelse – altså at arbeidsgiver ikke har tilstrekkelig saklig grunnlag for å si deg opp, eller ikke har fulgt kravene for oppsigelse – kan du ha rett på erstatning for både økonomiske og ikke-økonomiske tap.
Du har imidlertid kun rett på erstatning i tilfeller der retten finner oppsigelsen din usaklig. Dersom retten finner at arbeidsgiver har opptrådt korrekt, og at oppsigelsen er gyldig, vil du ikke ha krav på erstatning. Det samme prinsippet gjelder for urettsmessige avskjedigelser.
Dersom du mistenker at du har blitt utsatt for en usaklig oppsigelse bør du oppsøke en advokat så fort som mulig. Vanligvis vil det første steget være å kalle inn arbeidsgiver til et forhandlingsmøte, der du – med hjelp fra en advokat – kan presentere dine krav, og forsøke å løse konflikten utenfor retten. Dette må gjøres innen to uker etter at du har mottatt oppsigelsen.
Dersom du ikke kommer noen vei med forhandlingene vil neste steg være å gå til retten. Du kan gå til sak med krav om å få oppsigelsen kjent ugyldig, samt kreve å få erstatning for økonomiske og ikke-økonomiske tap.
Hvis arbeidstaker kun ønsker erstatning for usaklig oppsigelse, er fristen for å gå til søksmål seks måneder etter at oppsigelsen ble levert – eller at forhandlingene ble avsluttet.
Dersom du også ønsker å gå til retten med krav om at oppsigelsen blir gjort ugyldig, slik at du får fortsette i jobben som vanlig, er søksmålsfristen som regel åtte uker etter at oppsigelsen fant sted.
Det kan være lurt å rådføre seg med en advokat som jobber innen arbeidsrett for å få klarhet i søksmålsfrister for din individuelle sak.
Retten vil vurdere hvor stor erstatning en arbeidstaker har krav på basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering av situasjonen. Retten vil beregne beløpet basert på arbeidstakers tapte inntekt fra da oppsigelsen fant sted, eventuelle fremtidige inntektstap, og om hvorvidt arbeidstaker bør få oppreisning for ikke-økonomiske tap.
