Tapene ved ID-tyveri fordeles ikke rett
Det blir i dag brukt elektronisk identifikasjon, gjerne bankID, for å effektivisere prosessen ved låneopptak og redusere transaksjonsavgifter. For å kunne ta opp et lån har bankene godkjent identifikasjon via bankID. Slik type identifikasjon har skapt effektivitet for bankene og en enklere hverdag for deg som kunde. Men dersom du blir utsatt for ID-tyveri fordeles ikke tapene rett, og i mange tidligere tidligere tilfeller har banken saksøkt svindelofrene direkte.
Gjennom historien er det utallige mange eksempler på mennesker som har blitt utsatt for ID-tyverier og har måtte stå ansvarlig for det økonomiske tapet overfor banken. Rettstilstanden har vært usikker og rettsutviklingen har vært treg innenfor området. Det har vært saker av lang varighet, hvor forbrukere har kjempet lange kamper mot de sterke aktørene.
Du kan bli ansvarlig for en handling en annen har begått
For over ti år siden ble en kunde utsatt for millionsvindleri gjennom ID-tyveri. Kunden måtte kjempe en kamp mot banken i 8 år før han ble trodd, til tross for at svindleren tilstod handlingen. Dette er et klart tegn på at det over en lang periode har vært et svikt i systemet. Bankene har godkjent identifikasjon med bankID ved opptak av lån, men dersom dette systemet har blitt misbrukt har bankene kunnet holde kunden ansvarlig. Dette har resultert i at privatpersoner kan sitte med hele ansvaret for en handling en annen har begått. Dette er et urimelig utfall for den svake part- deg som forbruker.
Et annet eksempel som illustrerer bankenes opplysningssvikt og manglende kontrollmekanisme er en mann på 90 år med Alzheimer som ble holdt ansvarlig for et forbrukslån tatt opp i sitt navn. Banken var klar over at det var en mann på 90 år med hjelpeverge og ikke i stand til å styre sin egen økonomi. Han ble likevelet innvilget et usikret forbrukslån på 140.000 kr, fordi han var identifisert med bankID.
Hvorfor informerer ikke bankene godt nok om konsekvensene ved ID-tyverier?
Tidligere lovregulering og rettspraksis har gitt bankene minimalt av de økonomiske tapene ved ID-tyverier. Dette har naturligvis medført at bankene også har gjort minimalt for å verifisere hvem de har lånt penger til. Det har tross alt ikke vært hjemmel i lov som har krevd at bankene skal bære det økonomiske tapet ved ID-tyverier. Dette er en form for informasjonssvikt hvor bankene bevisst ikke har informert sine forbrukere om konsekvensene ved ID-tyverier og ved inngåelse av avtale med bankene.
Høsten 2020 ble det avsagt en ny dom som den første i historien som presenterte at bevisbyrden nå skal ligge hos bankene. Terskelen for at svindelofferet selv blir ansvarlig er høy. Den nye dommen supplert med den nye finansavtaleloven skal hindre utslag som nevnt over, og gi en tryggere beskyttelse av forbrukere mot slike tilfeller. Det blir i tillegg implementert nye rutiner ved opptak av forbrukslån som skal sikre en bekreftelse fra vedkommende.
Det som er viktig her er at tapet skal fordeles rett. Bankene skal heller ikke på den andre siden stå for det fullstendige tapet alene, fordi dette nettopp kan medføre til at alarmen går for ofte. Det kan altså bli dyrt for bankene og det kan være noen som kan misbruke dette. Det viktige er at det også blir foretatt en vurdering om i hvilken grad svindelofferet har opptrådt uaktsom, men bevisbyrden er likevel nå over hos bankene. Dette er en seier for forbrukere som gir dem et tryggere vern og avverger at tapene ved ID-tyverier ikke fordeles rett.
